Romantikken er en tankestrøm som bredte seg ut i Europa på slutten av 1700 tallet og varte i 60-70 år. Romantikken var et opprør mot klassisismen og opplysningstidens idealer. Det er vanskelig og sette én sluttdato for romantikken ettersom utbredelsen i landene var forskjellig og at det varte lenger innenfor noen kunstformer og land en andre. Romantikken kommer fra det Franske ordet ”Romance ” som betyr romantisk. På denne tiden lengtet folket etter naturen.Både den indre naturen, menneskenaturen og naturen som omgir oss.
Denne tanken fikk virkelig vind under vingene med den Franske filosofen Jacques Rousseau som mente at ”mennesket hadde fjernet seg for langt ifra naturen og de burde søke tilbake til den”.
Romantikken var også epoken der følelser, det enkle, urørte, nasjonale og fantasien var viktig.
Kunsten på denne tiden var preget av dette. Maleriene var gjerne av landskap som var urørt av menneskehender. Det var stort fokus på det nasjonale og folkelige. Kunsten gjenspeilet det samfunnet følte og tenkte.
De største dikterne på denne tiden Johann Gottfried Herder og Friedrich Schlegel. I Norge var diktningen preget av Camilla Collet, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven og deres trekant drama.
