torsdag 28. oktober 2010

Jeg ser



Jeg-et i "Jeg ser", Ser på verden rundt seg som om han aldri har sett det før. Jeg-et i diktet konstaterer det som er rundt ham. Etterhvert som diktet går blir skildringene fra "jeg-et" mer og mer dyster.

tirsdag 26. oktober 2010

Hjernen er alene



Jeg-et i"Hjernen er alene" ser på, studerer og undrer seg over verden han ser rundt seg. Jeg-et virker skremt og forvirret av alt som omgir han, og han ender med å føle seg alene og fremmedgjort fra verden rundt seg.

torsdag 22. april 2010

Mitt navn er Henrik Wergeland

Mitt navn er Henrik Wergeland


Jeg mener at Nordmenn bør få sitt eget skriftspråk før Aarhundredet ned rødmer (1800-tallet). Jeg er en stolt Norvagist, jeg mener at vi må videreutvikle det danske språket vi allerede har ved å putte inn diverse særnorske ord og uttrykk. Jeg mener at vi må vælge de udtryk, som beqvemmes og friest gjengive og meddele Tankerne, vi må bruke norske ord og uttryk!
Jeg mener en språklig omstøbing bør finne sted, men vi må ta større hensyn til systemet i dialektene og det norrøne språket. Jeg mener at et nytt norsk språk vil skape samhold i det norske folket slik at vi kan fungere som en nasjon som står samlet.

Mitt navn er Peter Andreas Munch

Vi trenger et nytt norsk skriftspråk! Vi er ikke frie fra Danmark før vi har et språk vi kan kalle vårt eget. Sist gang vi hadde et eget verdig språk var i den norrøne tiden. Jeg mener derfor at vi må ha norrønt som fundament for et nytt norsk skriftspråk.
¨Og hvor langt bedre er det ikke, at skrive rent enn fordervet dansk, som dog aldri blir norsk?¨
Fornorsking av dansken, slik som bl.a. Wergeland så sterkt ønsker, vil kun føre til et blandingsspråk som er formløst og tilfeldig oppbygd!
Det nye norske språket burde formes etter hvordan vårt tidligere språk var formet, nemlig norrønt. Det germanske språket dom krøp mot nord med folkevandringen, ble grunnlaget for vårt tidligere språk og derfor burde vi danne vårt nye språk på grunnlag av dette.

torsdag 8. april 2010

Et rikere språk

Det Norske språket er altfor ensidig og vi eier altfor få synonymer i spåket vårt. Jeg syntes at dn økende globaliseringen av språket vårt er en "Great thing".
At vi bruker låneord fra land fra England og Tyskland i vårt dalgligdagse språk er en bra ting fordi vi venner oss til å vruke engelske ord som kan hjelpe Norge som en nasjon på det internasjonale jobb-markedet.

Det Norske språket har også godt av flere synonymer i språket. Jeg regner med at alle har prøvd å komme på et norsk ord også dukker bare det Englske opp i hodet.

Jeg håper at en dag kan Norsk og Engelsk bli brukt om hverandre i det muntlige språket, uten tanke på grammatikk.

Mvh. Per

Norsk på vei ut!

Det norske språket vårt er i ferd med å falle sammen, Engelske låneord sniker seg stadig inn i det Norske hverdagsspråket og forkortelser sprer seg blant folk som ild i tørt gress.

Dette påvirker ikke bare generasjonen som kommer etter men det påvirker også mange på min alder. Hadde jeg fått en tier for hver gang jeg hørte et voksent menneske prøve å være kul ved å bruke ord som ikke tilhører deres generasjon, eller det Norske språket for den saks skyld, så hadde jeg vært rik. Jeg hører støtt og stadig foreldre på min alder som bruker ord som er altfor "unge" for dem.

Jeg syntes at det Norske språk må gjennom en forandring der vi skifter ut alle låneord med nye Norske ord eller synonymer

Mvh. Kurt

tirsdag 2. februar 2010

Romantikken

Romantikken er en tankestrøm som bredte seg ut i Europa på slutten av 1700 tallet og varte i 60-70 år. Romantikken var et opprør mot klassisismen og opplysningstidens idealer. Det er vanskelig og sette én sluttdato for romantikken ettersom utbredelsen i landene var forskjellig og at det varte lenger innenfor noen kunstformer og land en andre.

Romantikken kommer fra det Franske ordet ”Romance ” som betyr romantisk. På denne tiden lengtet folket etter naturen.Både den indre naturen, menneskenaturen og naturen som omgir oss.


Denne tanken fikk virkelig vind under vingene med den Franske filosofen Jacques Rousseau som mente at ”mennesket hadde fjernet seg for langt ifra naturen og de burde søke tilbake til den”.


Romantikken var også epoken der følelser, det enkle, urørte, nasjonale og fantasien var viktig.

Kunsten på denne tiden var preget av dette. Maleriene var gjerne av landskap som var urørt av menneskehender. Det var stort fokus på det nasjonale og folkelige. Kunsten gjenspeilet det samfunnet følte og tenkte.

De største dikterne på denne tiden Johann Gottfried Herder og Friedrich Schlegel. I Norge var diktningen preget av Camilla Collet, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven og deres trekant drama.